Agurktid! Det er den tiden av året da de fleste avisredaksjoner trykker hva som helst, og leserne leser hva som helst. Også kjent som en politikers våte drøm. Spesielt i et valgår. Eneste ulempen med agurktid er at ytterst få leser avisen perm til perm. Ok, det gjør kanskje ikke folk uansett hvilken tid på året det er, men det er i hvert fall betraktelig færre som glor på nettaviser og får trykksverte på fingrene i juli. Utenom valgkamprådgivere og politikere da selvfølgelig. De fleste har da et liv, og bruker tiden til noe fornuftig i ferien. Utenom valgkamprådgivere og politikere da selvfølgelig.
Selv er jeg midt i prosessen med å gjøre research til saker jeg selv prøver å spille ut. Jeg skal ikke avsløre dem her, men de som ikke har et liv kan kanskje lese om det i BT eller BA de nærmeste ukene.
Men jeg kan jo fortelle hva en skikkelig saftig agurksak bør inneholde. Helst skal den være ganske uviktig og inneholde en dæsj av trivialitet, gjerne påstrødd en liten dose banalitet. Hadde saken vært viktig og virkelig interessant hadde den smarte politiker enten spilt den ut allerede eller hatt den som ammunisjon i den korte valgkampen.
Jo da, det finnes selvsagt unntak. Fjorårets sommer ble det skrevet side opp og ned om en viss monstermastlinje i Hardanger. Regjeringen slapp saken tidlig juli, og trodde de hadde gjort en genistrek. Ingen leser får da med seg nyheter om sommeren tenkte sikkert mastermind-ene på statsministerens kontor. Hvor feil kan man ta. Mastelinjen ble den tredje mest omtalte saken i media i hele 2010. Lærdom: Aldri aldri ALDRI slipp en ikke-agurksak i agurktiden. Da har den en tendens til å bli skrevet ekstremt mye om. Hvorfor det? Avisene har jo ikke noe annet viktig å skrive.
